Historie

I gamle dager var det utenfor Tønsberg sentrum mange løkker, ofte kalt etter deres eieres navn eller leietagere, som Hjulmaker Hansen Løkken, Kjøpmann Næss Løkken, Madame Waagaards Løkken, Capitaine
Foyn Løkken i tillegg til Sydmarken, Midtløkkene og Nordmarken.
Tyttebærløkken er et navn som en ikke lett finner noen opprinnelse til.
Kanskje har byens folk gitt dette navnet fordi fra gammelt av, var mye tyttebær å plukke der.
Men det fortelles at Tyttebærløkka i en tid i midten av 1850 årene ble kalt Hjulmaker Hansens løkke, da den var leid bort til ham. I en nyere tid ble løkka også på folkemunne kalt Millionærløkka.

Løkka var opprinnelig i en langt større størrelse og i omfang enn i dag. Løkka strakk seg da i nord fra gamle Sykehusbakken, i syd til daværende Gartner Pettersens eiendom, senere ble kalt Feiergården nå Familiehuset Adler, i øst fra nåværende Heimdal til i vest til nåværende Adlersgate.

Tyttebærløkka var tidlig på 1800 tallet en åpen løkke og en idyllisk plett med stier ned mot Heimdal og med en fantastisk utsikt fra høyden mot Presterød og Byfjordkilen.

Det var utflukter av familier dit av byens beste og rike borgere, men dette var langt fra byens sentrum og var i Tønsbergs utkant, med stier fra sentrum og det var også langt å gå. Hver søndag kom mange familier med kurver av mat og kaffekjele av blankpusset kobber og det ble gjort opp ild, mens barna gikk tur nordover på løkka til Hestekirkegården på nordre del av
løkka med lek og sang. Den gang begravet en døde hester der. Det fortelles også at Buffalo Bill, en kjent amerikansk cowboy, kan ha begravet sin hvite hest som trolig døde under et besøk i byen tidlig på 1900 tallet.

I 1880 årene ble det flyttet et våpendepot til løkka. Det fortelles at det var forlagt soldater på løkka ved etableringen av kongeriket Norge i 1905, hvor det da kunne blitt krig og også under storkonflikten i 1921.

Omkring århundreskiftet 1900 ble det stiftet et slags borgervebningskorps av kjøbmann Richard Mærøe. Gutter strømmet til og kunne telle inntil 80 ungdommer. Øvelses plassen ble Tyttebærløkka.
På løkka var det i årenes løp bygd flere sommerhus, blant annet av bankkasserer Abrahamsen og familien Martinius Hansen, som bodde der med hele familien hele sommeren. Senere ble disse sommerhus revet, etter at jernbanelinjen ble anlagt. 
På søndager var det også ofte ettermiddags møter med gudstjenester på løkka.
Men ellers i uken kunne det foregå mye fest av byens originaler, men da på den nordligste del av Hestehagen. Sigøynerfamilier i heste-vogner med utmagrede hester slo seg også ofte ned på løkka i sommerhalvåret. Snille beboere i sommerhusene ga ofte bort mat til både byens originaler, til sigøynerne og guttekorpset.

Det var noe eget med Tyttebærløkka, det var mange unger og barn som søkte til løkka som etter hvert som byen ble utbygget.. Den var barnas lekeplass, det var mye igjen av skogens stillhet, det var stier, en gammel låve og vandring av hester, klatring i trær, en liten dam hvor en gikk på snubleskøyter med lær-remmer om vinteren og i tussmørket om våren kunne ”luske” på par som hadde slått seg ned i et kratt, eller på”kjærlighetsbenken” som var plassert midt på løkka.
Etter hvert ble til en fotball bane der også.

I en tid var det potetdyrking og en mengde bær å plukke, både tyttebær og bringebær, med unger som kunne stort sett fritt plukke poteter og bær. Alt så spennende !

( Kilde: Tønsbergs Blads arkiver og avisomtale skrevet av Victor Steen Karlsen og Carl E. Paulsen. Redigert 10.01.2009 )